<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<TEI xmlns="http://www.tei-c.org/ns/1.0" xml:lang="de">
<teiHeader>
  <fileDesc>
    <titleStmt>
      <title type="main">Volks- und Landeskunde des Fürstenthums Reuß j. L.</title>
      <title type="sub">Digitale Edition, S. 54</title>
      <author><persName ref="https://d-nb.info/gnd/119209217">Brückner, Georg</persName> (1800–1881)</author>
      <editor><persName>Tobias Perschl</persName></editor><editor><persName>Markus Gerstmeier</persName></editor><editor><persName>Malte Rehbein</persName></editor>
      <respStmt><resp>Automatische Transkription und Entitätenerkennung</resp><name>Google Gemini 3 Flash (2026)</name></respStmt>
      <respStmt><resp>Layout-Korrektur, Register, Auswertungen, Edition</resp><persName>Tobias Perschl</persName><persName>Markus Gerstmeier</persName><persName>Malte Rehbein</persName><name>Claude (Anthropic)</name></respStmt>
    </titleStmt>
    <editionStmt><edition n="1.1">Version 1.1, <date when="2026-10-02">2026-10-02</date></edition></editionStmt>
    <publicationStmt>
      <publisher>Lehrstuhl für Computational Humanities, Universität Passau</publisher>
      <date when="2026-10-02">2026</date>
      <availability><licence target="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/">CC BY 4.0 (Transkription, Annotation, Daten). Faksimiles: Bayerische Staatsbibliothek München, NoC-NC 1.0.</licence></availability>
    </publicationStmt>
    <sourceDesc>
      <bibl type="original">
        <author>Brückner, Georg</author>
        <title>Volks- und Landeskunde des Fürstenthums Reuß j. L. Im Auftrage des regierenden Landesfürsten verfaßt</title>
        <pubPlace>Gera</pubPlace><publisher>Köhler</publisher><date when="1870">1870</date>
        <extent>VIII, 840 S.</extent>
        <idno type="URN">urn:nbn:de:bvb:12-bsb11005578-4</idno>
        <idno type="BSB">bsb11005578</idno>
        <idno type="shelfmark">München, Bayerische Staatsbibliothek, Germ.sp. 78 ld</idno>
      </bibl>
    </sourceDesc>
  </fileDesc>
  <encodingDesc>
    <projectDesc><p>Digitale Edition auf Grundlage einer automatischen Transkription des BSB-Digitalisats (Gemini 3 Flash, 2026), regelbasiert korrigiert und strukturiert; Register durch KI-Agenten bereinigt und mit Normdaten verknüpft.</p></projectDesc>
    <editorialDecl>
      <normalization><p>Historische Schreibung beibehalten; Umlaute modern (ä, ö, ü statt e-Superskript); langes s als s; Ligaturen aufgelöst.</p></normalization>
      <hyphenation eol="none"><p>Silbentrennung am Zeilenende aufgelöst; am Seitenende erhaltene Trennungen sind über das Seitenende hinweg in einem Absatz zusammengeführt.</p></hyphenation>
      <correction><p>Layoutfehler der automatischen Erkennung (Tabellenköpfe, Bogensignaturen, Trennstriche) sind regelbasiert korrigiert und je Seite protokolliert. Inhaltliche Druckfehler sind nicht korrigiert.</p></correction>
    </editorialDecl>
  </encodingDesc>
  <profileDesc><langUsage><language ident="de">Deutsch (1870)</language></langUsage></profileDesc>
  <revisionDesc><change when="2026-10-02">Version 1.1</change></revisionDesc>
</teiHeader>
<facsimile><surface xml:id="f0066" n="54" ulx="0" uly="0" lrx="1626" lry="2698"><graphic url="https://api.digitale-sammlungen.de/iiif/image/v2/bsb11005578_00066/full/full/0/default.jpg" mimeType="image/jpeg"/><zone xml:id="f0066-b1" type="block" ulx="208" uly="216" lrx="1560" lry="1074"/><zone xml:id="f0066-b2" type="block" ulx="301" uly="1072" lrx="1561" lry="1116"/><zone xml:id="f0066-b3" type="block" ulx="345" uly="1125" lrx="1416" lry="1169"/><zone xml:id="f0066-b4" type="block" ulx="235" uly="1204" lrx="1561" lry="1756"/><zone xml:id="f0066-b5" type="block" ulx="223" uly="1771" lrx="1564" lry="1898"/><zone xml:id="f0066-b6" type="block" ulx="220" uly="1905" lrx="1564" lry="2078"/><zone xml:id="f0066-b7" type="block" ulx="306" uly="2087" lrx="594" lry="2131"/><zone xml:id="f0066-b8" type="block" ulx="222" uly="2161" lrx="1555" lry="2305"/><zone xml:id="f0066-fn1" type="block" ulx="298" uly="2363" lrx="1456" lry="2407"/><zone xml:id="f0066-l1" type="line" n="1" ulx="208" uly="216" lrx="1552" lry="260"/><zone xml:id="f0066-l2" type="line" n="2" ulx="211" uly="257" lrx="1552" lry="301"/><zone xml:id="f0066-l3" type="line" n="3" ulx="210" uly="300" lrx="1554" lry="344"/><zone xml:id="f0066-l4" type="line" n="4" ulx="210" uly="344" lrx="1554" lry="385"/><zone xml:id="f0066-l5" type="line" n="5" ulx="210" uly="386" lrx="1555" lry="430"/><zone xml:id="f0066-l6" type="line" n="6" ulx="211" uly="429" lrx="1555" lry="473"/><zone xml:id="f0066-l7" type="line" n="7" ulx="210" uly="473" lrx="1555" lry="517"/><zone xml:id="f0066-l8" type="line" n="8" ulx="210" uly="515" lrx="1555" lry="559"/><zone xml:id="f0066-l9" type="line" n="9" ulx="211" uly="558" lrx="1557" lry="602"/><zone xml:id="f0066-l10" type="line" n="10" ulx="210" uly="602" lrx="1557" lry="644"/><zone xml:id="f0066-l11" type="line" n="11" ulx="211" uly="646" lrx="1558" lry="687"/><zone xml:id="f0066-l12" type="line" n="12" ulx="214" uly="690" lrx="1558" lry="730"/><zone xml:id="f0066-l13" type="line" n="13" ulx="211" uly="729" lrx="1558" lry="773"/><zone xml:id="f0066-l14" type="line" n="14" ulx="211" uly="771" lrx="1558" lry="815"/><zone xml:id="f0066-l15" type="line" n="15" ulx="211" uly="815" lrx="1557" lry="859"/><zone xml:id="f0066-l16" type="line" n="16" ulx="213" uly="857" lrx="1560" lry="901"/><zone xml:id="f0066-l17" type="line" n="17" ulx="214" uly="902" lrx="1560" lry="945"/><zone xml:id="f0066-l18" type="line" n="18" ulx="213" uly="942" lrx="1558" lry="986"/><zone xml:id="f0066-l19" type="line" n="19" ulx="213" uly="987" lrx="1558" lry="1031"/><zone xml:id="f0066-l20" type="line" n="20" ulx="216" uly="1030" lrx="669" lry="1074"/><zone xml:id="f0066-l21" type="line" n="21" ulx="301" uly="1072" lrx="1561" lry="1116"/><zone xml:id="f0066-l22" type="line" n="22" ulx="345" uly="1125" lrx="1416" lry="1169"/><zone xml:id="f0066-l23" type="line" n="23" ulx="337" uly="1204" lrx="1560" lry="1248"/><zone xml:id="f0066-l24" type="line" n="24" ulx="237" uly="1283" lrx="1558" lry="1325"/><zone xml:id="f0066-l25" type="line" n="25" ulx="235" uly="1316" lrx="1557" lry="1359"/><zone xml:id="f0066-l26" type="line" n="26" ulx="241" uly="1350" lrx="1552" lry="1393"/><zone xml:id="f0066-l27" type="line" n="27" ulx="238" uly="1417" lrx="1558" lry="1461"/><zone xml:id="f0066-l28" type="line" n="28" ulx="237" uly="1452" lrx="1558" lry="1496"/><zone xml:id="f0066-l29" type="line" n="29" ulx="237" uly="1486" lrx="1558" lry="1530"/><zone xml:id="f0066-l30" type="line" n="30" ulx="238" uly="1521" lrx="1561" lry="1564"/><zone xml:id="f0066-l31" type="line" n="31" ulx="238" uly="1588" lrx="1558" lry="1631"/><zone xml:id="f0066-l32" type="line" n="32" ulx="237" uly="1623" lrx="1560" lry="1666"/><zone xml:id="f0066-l33" type="line" n="33" ulx="237" uly="1657" lrx="1560" lry="1701"/><zone xml:id="f0066-l34" type="line" n="34" ulx="238" uly="1725" lrx="324" lry="1756"/><zone xml:id="f0066-l35" type="line" n="35" ulx="306" uly="1771" lrx="1564" lry="1815"/><zone xml:id="f0066-l36" type="line" n="36" ulx="223" uly="1812" lrx="1561" lry="1855"/><zone xml:id="f0066-l37" type="line" n="37" ulx="223" uly="1854" lrx="619" lry="1898"/><zone xml:id="f0066-l38" type="line" n="38" ulx="304" uly="1905" lrx="1563" lry="1949"/><zone xml:id="f0066-l39" type="line" n="39" ulx="220" uly="1947" lrx="1564" lry="1991"/><zone xml:id="f0066-l40" type="line" n="40" ulx="223" uly="1993" lrx="1563" lry="2034"/><zone xml:id="f0066-l41" type="line" n="41" ulx="222" uly="2034" lrx="612" lry="2078"/><zone xml:id="f0066-l42" type="line" n="42" ulx="306" uly="2087" lrx="594" lry="2131"/><zone xml:id="f0066-l43" type="line" n="43" ulx="315" uly="2161" lrx="1432" lry="2205"/><zone xml:id="f0066-l44" type="line" n="44" ulx="298" uly="2363" lrx="1456" lry="2407"/></surface></facsimile>
<text><body><div type="page" n="54"><pb n="54" facs="#f0066"/>
<fw type="header" place="top">I. Die Natur des Landes.</fw>
<p xml:id="p54-b1"><lb n="1" facs="#f0066-l1"/>und verfolgt hat. In <placeName ref="#place-hohenleuben">Hohenleuben</placeName> geschahen die Beobachtungen durch <persName ref="#person-rud-schmidt">Rud. <lb n="2" facs="#f0066-l2"/>Schmidt</persName> (Apotheker) von 1854 bis 1861, in <placeName ref="#place-gera">Gera</placeName> durch <persName ref="#person-c-kratzsch">C. Kratzsch</persName> und <lb n="3" facs="#f0066-l3"/><persName ref="#person-robert-schmidt">Dr. Robert Schmidt</persName> seit 1856, in <placeName ref="#place-schleiz">Schleiz</placeName> vornämlich durch <persName ref="#person-richard-mauke">Dr. Richard <lb n="4" facs="#f0066-l4"/>Mauke</persName> und <persName ref="#person-heyland">Dr. Heyland</persName> von 1863 auf 1864 bez. 1866 und 1867 und in <lb n="5" facs="#f0066-l5"/><placeName ref="#place-rothenacker">Rothenacker</placeName> in den letzten Jahren vom Lehrer <persName ref="#person-g-oswald">G. Oswald</persName>, insgesamt des <lb n="6" facs="#f0066-l6"/>Tages dreimal, mit Ausnahme der von Kratzsch, welcher täglich nur ein bis <lb n="7" facs="#f0066-l7"/>zweimal die meteorologischen Zustände notirte. Demungeachtet sind die zu <lb n="8" facs="#f0066-l8"/><placeName ref="#place-gera">Gera</placeName> ausgeführten Beobachtungen die werthvollsten, weil sie nicht allein auf <lb n="9" facs="#f0066-l9"/>einem größeren Zeitraume beruhen, sondern auch außer dem <rs type="concept" ref="#concept-luftdruck">Luftdrucke</rs> und <lb n="10" facs="#f0066-l10"/>der <rs type="concept" ref="#concept-temperatur">Temperatur</rs> noch andere <rs type="concept" ref="#concept-wetter">atmosphärische Erscheinungen</rs> in ihren Gesichtskreis <lb n="11" facs="#f0066-l11"/>gezogen haben. In den Jahresberichten der <orgName ref="#organisation-gesellschaft-von-freunden-der-naturwissenschaften-in-gera">Gesellschaft von Freunden der <lb n="12" facs="#f0066-l12"/>Naturwissenschaft in Gera und Schleiz</orgName> fanden die Beobachtungsresultate der <lb n="13" facs="#f0066-l13"/>vier Stationen ihre Veröffentlichung. Leider reichte das gegebene Material nicht <lb n="14" facs="#f0066-l14"/>aus, um ein die verschiedenen Striche des Landes umspannendes, meteorologisches <lb n="15" facs="#f0066-l15"/>Resultat zu gewinnen; denn einerseits sind es zu wenig Beobachtungsstationen, <lb n="16" facs="#f0066-l16"/>durch welche weder die Nebenthäler im Unterlande noch die höheren Gebiete <lb n="17" facs="#f0066-l17"/>im Oberlande ihren klimatischen Ausdruck finden, andererseits hat man noch <lb n="18" facs="#f0066-l18"/>nicht alle meteorologischen Erscheinungen, namentlich noch nicht alle Feuchtig<lb n="19" break="no" facs="#f0066-l19"/>keitsverhältnisse (<rs type="concept" ref="#concept-feuchtigkeit">Feuchtigkeit der Luft</rs>, <rs type="concept" ref="#concept-dunstdruck">Dunstdruck</rs>, <rs type="concept" ref="#concept-verdunstung">Verdunstung der Wasser</rs>) <lb n="20" facs="#f0066-l20"/>der Messung unterworfen.</p>
<p xml:id="p54-b2"><lb n="21" facs="#f0066-l21"/>Den <rs type="concept" ref="#concept-luftdruck">Luftdruck</rs> betreffend, ergeben die Beobachtungen folgende Resultate:</p>
<ab type="heading" xml:id="p54-b3" facs="#f0066-b3"><lb n="22" facs="#f0066-l22"/>1) Für <placeName ref="#place-gera">Gera</placeName> als mittleren Barometerstand in pariser Zollen:</ab>
<table xml:id="p54-b4" facs="#f0066-b4" rows="14" cols="14"><row role="label"><cell role="label"></cell><cell role="label">Jan.</cell><cell role="label">Febr.</cell><cell role="label">März.</cell><cell role="label">April.</cell><cell role="label">Mai.</cell><cell role="label">Juni.</cell><cell role="label">Juli.</cell><cell role="label">Aug.</cell><cell role="label">Sept.</cell><cell role="label">Oct.</cell><cell role="label">Nov.</cell><cell role="label">Dec.</cell><cell role="label">Jahr.</cell></row><row><cell>1856</cell><cell>326,40</cell><cell>330,17</cell><cell>331,08</cell><cell>327,44</cell><cell>327,04</cell><cell>329,75</cell><cell>329,74</cell><cell>328,60</cell><cell>328,62</cell><cell>332,33</cell><cell>328,65</cell><cell>327,42</cell><cell>328,94</cell></row><row><cell>1857</cell><cell>327,51</cell><cell>332,00</cell><cell>328,70</cell><cell>327,84</cell><cell>329,10</cell><cell>330,19</cell><cell>329,77</cell><cell>327,89</cell><cell>328,20</cell><cell>328,87</cell><cell>332,15</cell><cell>334,28</cell><cell>329,71</cell></row><row><cell>1858</cell><cell>333,43</cell><cell>331,40</cell><cell>328,16</cell><cell>328,96</cell><cell>329,66</cell><cell>330,96</cell><cell>328,86</cell><cell>329,66</cell><cell>331,44</cell><cell>330,70</cell><cell>329,50</cell><cell>330,72</cell><cell>330,29</cell></row><row><cell>1859</cell><cell>332,37</cell><cell>329,81</cell><cell>329,46</cell><cell>327,88</cell><cell>329,03</cell><cell>329,40</cell><cell>331,32</cell><cell>330,23</cell><cell>329,37</cell><cell>328,22</cell><cell>331,04</cell><cell>329,11</cell><cell>329,77</cell></row><row><cell>1860</cell><cell>328,40</cell><cell>328,50</cell><cell>328,18</cell><cell>329,22</cell><cell>329,22</cell><cell>329,20</cell><cell>329,54</cell><cell>328,61</cell><cell>330,12</cell><cell>331,16</cell><cell>329,72</cell><cell>327,24</cell><cell>329,09</cell></row><row><cell>1861</cell><cell>332,31</cell><cell>330,05</cell><cell>327,70</cell><cell>331,30</cell><cell>330,00</cell><cell>329,67</cell><cell>329,05</cell><cell>331,10</cell><cell>329,66</cell><cell>331,92</cell><cell>328,60</cell><cell>332,11</cell><cell>330,29</cell></row><row><cell>1862</cell><cell>329,17</cell><cell>331,30</cell><cell>327,70</cell><cell>330,70</cell><cell>329,51</cell><cell>329,00</cell><cell>330,15</cell><cell>329,81</cell><cell>330,90</cell><cell>330,10</cell><cell>329,62</cell><cell>330,93</cell><cell>329,90</cell></row><row><cell>1863</cell><cell>329,37</cell><cell>333,88</cell><cell>328,90</cell><cell>330,34</cell><cell>330,30</cell><cell>329,98</cell><cell>331,37</cell><cell>330,44</cell><cell>330,02</cell><cell>330,38</cell><cell>331,89</cell><cell>327,99</cell><cell>330,40</cell></row><row><cell>1864</cell><cell>330,85</cell><cell>326,36</cell><cell>327,34</cell><cell>330,57</cell><cell>330,35</cell><cell>330,82</cell><cell>331,26</cell><cell>331,54</cell><cell>331,65</cell><cell>330,12</cell><cell>330,55</cell><cell>331,70</cell><cell>330,26</cell></row><row><cell>1865</cell><cell>329,48</cell><cell>332,53</cell><cell>331,46</cell><cell>335,02</cell><cell>333,82</cell><cell>334,56</cell><cell>333,69</cell><cell>332,74</cell><cell>336,45</cell><cell>330,90</cell><cell>333,36</cell><cell>337,11</cell><cell>333,43</cell></row><row><cell>1866</cell><cell>333,84</cell><cell>331,38</cell><cell>330,91</cell><cell>333,07</cell><cell>332,91</cell><cell>329,41</cell><cell>332,42</cell><cell>332,24</cell><cell>332,65</cell><cell>335,44</cell><cell>331,79</cell><cell>333,00</cell><cell>332,42</cell></row><row><cell>1867</cell><cell>330,40</cell><cell>325,00</cell><cell>335,20</cell><cell>331,00</cell><cell>332,70</cell><cell>333,80</cell><cell>332,70</cell><cell>334,00</cell><cell>334,40</cell><cell>333,00</cell><cell>334,80</cell><cell>332,10</cell><cell>332,43</cell></row><row><cell>Durchschnitt</cell><cell>330,30</cell><cell>330,20</cell><cell>329,56</cell><cell>330,28</cell><cell>330,30</cell><cell>330,56</cell><cell>330,82</cell><cell>330,57</cell><cell>331,12</cell><cell>331,09</cell><cell>330,97</cell><cell>331,15</cell><cell>330,58</cell></row></table>
<p xml:id="p54-b5"><lb n="35" facs="#f0066-l35"/>In dieser 12jährigen Periode war für <placeName ref="#place-gera">Gera</placeName> 342,0 der höchste (März <lb n="36" facs="#f0066-l36"/>1867) und 316,00 (1856) der tiefste Barometerstand, so daß die Schwankungs<lb n="37" break="no" facs="#f0066-l37"/>scala 26,00 durchschritt.</p>
<p xml:id="p54-b6"><lb n="38" facs="#f0066-l38"/>2) Für <placeName ref="#place-hohenleuben">Hohenleuben</placeName> giebt <persName ref="#person-jul-schmidt">Dr. Jul. Schmidt</persName> in seiner (1827 heraus<lb n="39" break="no" facs="#f0066-l39"/>gegebenen) <rs type="concept" ref="#concept-topographie-der-pflege-reichenfels">Topographie der Pflege Reichenfels</rs> 27'' 7,15/16''' als Mittel 15jähriger <lb n="40" facs="#f0066-l40"/>Barometerbeobachtungen an, die <persName ref="#person-chr-gottl-alberti">Pastor Alberti</persName> zu <placeName ref="#place-hohenleuben">Hohenleuben</placeName> gemacht, aber <lb n="41" facs="#f0066-l41"/>nicht veröffentlicht hat.</p>
<ab type="heading" xml:id="p54-b7" facs="#f0066-b7"><lb n="42" facs="#f0066-l42"/>3) Für <placeName ref="#place-schleiz">Schleiz</placeName>:</ab>
<table xml:id="p54-b8" facs="#f0066-b8" rows="3" cols="14"><row role="label"><cell role="label"></cell><cell role="label">Jan.</cell><cell role="label">Febr.</cell><cell role="label">März.</cell><cell role="label">April.</cell><cell role="label">Mai.</cell><cell role="label">Juni.</cell><cell role="label">Juli.</cell><cell role="label">Aug.</cell><cell role="label">Sept.</cell><cell role="label">Oct.</cell><cell role="label">Nov.</cell><cell role="label">Dec.</cell><cell role="label">Jahr.</cell></row><row><cell>1863</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>318,30</cell><cell>317,20</cell><cell>317,10</cell><cell>317,50</cell><cell>319,10</cell><cell>318,50</cell><cell>317,90*</cell></row><row><cell>1864</cell><cell>322,00</cell><cell>317,70</cell><cell>315,30</cell><cell>318,40</cell><cell>317,50</cell><cell>317,30</cell><cell>317,70</cell><cell>317,90</cell><cell>318,00</cell><cell>316,80</cell><cell>317,60</cell><cell>—</cell><cell>317,90*</cell></row></table>
<p><note place="foot" n="*)" xml:id="p54-fn1" facs="#f0066-fn1"><lb n="44" facs="#f0066-l44"/>Dies Jahresmittel ist vom December 1863 bis November 1864 genommen.</note></p>
</div></body></text>
<standOff>
<listPlace>
<place xml:id="place-gera"><placeName>Gera</placeName><desc>Stadt</desc><location><geo>50.88029 12.08187</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2921232</idno><idno type="Wikidata">https://www.wikidata.org/entity/Q3750</idno></place>
<place xml:id="place-hohenleuben"><placeName>Hohenleuben</placeName><desc>Marktflecken</desc><location><geo>50.71128 12.05427</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2901634</idno><idno type="Wikidata">https://www.wikidata.org/entity/Q526430</idno></place>
<place xml:id="place-rothenacker"><placeName>Rothenacker</placeName><desc>Dorf</desc><location><geo>50.45942 11.9068</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2844154</idno></place>
<place xml:id="place-schleiz"><placeName>Schleiz</placeName><desc>Stadt</desc><location><geo>50.57866 11.81024</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2838673</idno><idno type="Wikidata">https://www.wikidata.org/entity/Q32285667</idno></place>
</listPlace>
<listPerson>
<person xml:id="person-c-kratzsch"><persName>C. Kratzsch</persName><note>Wetterbeobachtungen in Gera seit 1856</note></person>
<person xml:id="person-chr-gottl-alberti"><persName>Chr. Gottl. Alberti</persName><note>Pfarrer, Sekretär des land- und forstwirtschaftlichen Vereins (S. 639)</note></person>
<person xml:id="person-g-oswald"><persName>G. Oswald</persName><note>Lehrer zu Rothenacker; Wetterbeobachtungen</note></person>
<person xml:id="person-heyland"><persName>Heyland</persName><note>Dr.; Wetterbeobachtungen in Schleiz 1863–1867</note></person>
<person xml:id="person-jul-schmidt"><persName>Jul. Schmidt</persName><note>Dr.; Verfasser einer Topographie der Pflege Reichenfels (1827)</note></person>
<person xml:id="person-richard-mauke"><persName>Richard Mauke</persName><note>Dr.; Wetterbeobachtungen in Schleiz 1863–1866</note></person>
<person xml:id="person-robert-schmidt"><persName>Robert Schmidt</persName><note>Dr.; Gera, meteorologische und phänologische Beobachtungen seit 1856</note></person>
<person xml:id="person-rud-schmidt"><persName>Rud. Schmidt</persName><note>Apotheker in Hohenleuben; Beobachtungen 1854–1861</note></person>
</listPerson>
<listOrg>
<org xml:id="organisation-gesellschaft-von-freunden-der-naturwissenschaften-in-gera"><orgName>Gesellschaft von Freunden der Naturwissenschaften in Gera</orgName></org>
</listOrg>
<listObject type="concept">
<object xml:id="concept-dunstdruck"><objectIdentifier><objectName>Dunstdruck</objectName><objectName xml:lang="en">vapour pressure</objectName></objectIdentifier></object>
<object xml:id="concept-feuchtigkeit"><objectIdentifier><objectName>Feuchtigkeit</objectName><objectName xml:lang="en">moisture, humidity</objectName></objectIdentifier></object>
<object xml:id="concept-luftdruck"><objectIdentifier><objectName>Luftdruck</objectName><objectName xml:lang="en">air pressure</objectName></objectIdentifier></object>
<object xml:id="concept-temperatur"><objectIdentifier><objectName>Temperatur</objectName><objectName xml:lang="en">temperature</objectName></objectIdentifier></object>
<object xml:id="concept-topographie-der-pflege-reichenfels"><objectIdentifier><objectName>Topographie der Pflege Reichenfels</objectName><objectName xml:lang="en">Topography of the Pflege Reichenfels</objectName></objectIdentifier></object>
<object xml:id="concept-verdunstung"><objectIdentifier><objectName>Verdunstung</objectName><objectName xml:lang="en">evaporation</objectName></objectIdentifier></object>
<object xml:id="concept-wetter"><objectIdentifier><objectName>Wetter</objectName><objectName xml:lang="en">weather</objectName></objectIdentifier></object>
</listObject>
</standOff>
</TEI>
