<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<TEI xmlns="http://www.tei-c.org/ns/1.0" xml:lang="de">
<teiHeader>
  <fileDesc>
    <titleStmt>
      <title type="main">Volks- und Landeskunde des Fürstenthums Reuß j. L.</title>
      <title type="sub">Digitale Edition, S. 61</title>
      <author><persName ref="https://d-nb.info/gnd/119209217">Brückner, Georg</persName> (1800–1881)</author>
      <editor><persName>Tobias Perschl</persName></editor><editor><persName>Markus Gerstmeier</persName></editor><editor><persName>Malte Rehbein</persName></editor>
      <respStmt><resp>Automatische Transkription und Entitätenerkennung</resp><name>Google Gemini 3 Flash (2026)</name></respStmt>
      <respStmt><resp>Layout-Korrektur, Register, Auswertungen, Edition</resp><persName>Tobias Perschl</persName><persName>Markus Gerstmeier</persName><persName>Malte Rehbein</persName><name>Claude (Anthropic)</name></respStmt>
    </titleStmt>
    <editionStmt><edition n="1.1">Version 1.1, <date when="2026-10-02">2026-10-02</date></edition></editionStmt>
    <publicationStmt>
      <publisher>Lehrstuhl für Computational Humanities, Universität Passau</publisher>
      <date when="2026-10-02">2026</date>
      <availability><licence target="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/">CC BY 4.0 (Transkription, Annotation, Daten). Faksimiles: Bayerische Staatsbibliothek München, NoC-NC 1.0.</licence></availability>
    </publicationStmt>
    <sourceDesc>
      <bibl type="original">
        <author>Brückner, Georg</author>
        <title>Volks- und Landeskunde des Fürstenthums Reuß j. L. Im Auftrage des regierenden Landesfürsten verfaßt</title>
        <pubPlace>Gera</pubPlace><publisher>Köhler</publisher><date when="1870">1870</date>
        <extent>VIII, 840 S.</extent>
        <idno type="URN">urn:nbn:de:bvb:12-bsb11005578-4</idno>
        <idno type="BSB">bsb11005578</idno>
        <idno type="shelfmark">München, Bayerische Staatsbibliothek, Germ.sp. 78 ld</idno>
      </bibl>
    </sourceDesc>
  </fileDesc>
  <encodingDesc>
    <projectDesc><p>Digitale Edition auf Grundlage einer automatischen Transkription des BSB-Digitalisats (Gemini 3 Flash, 2026), regelbasiert korrigiert und strukturiert; Register durch KI-Agenten bereinigt und mit Normdaten verknüpft.</p></projectDesc>
    <editorialDecl>
      <normalization><p>Historische Schreibung beibehalten; Umlaute modern (ä, ö, ü statt e-Superskript); langes s als s; Ligaturen aufgelöst.</p></normalization>
      <hyphenation eol="none"><p>Silbentrennung am Zeilenende aufgelöst; am Seitenende erhaltene Trennungen sind über das Seitenende hinweg in einem Absatz zusammengeführt.</p></hyphenation>
      <correction><p>Layoutfehler der automatischen Erkennung (Tabellenköpfe, Bogensignaturen, Trennstriche) sind regelbasiert korrigiert und je Seite protokolliert. Inhaltliche Druckfehler sind nicht korrigiert.</p></correction>
    </editorialDecl>
  </encodingDesc>
  <profileDesc><langUsage><language ident="de">Deutsch (1870)</language></langUsage></profileDesc>
  <revisionDesc><change when="2026-10-02">Version 1.1</change></revisionDesc>
</teiHeader>
<facsimile><surface xml:id="f0073" n="61" ulx="0" uly="0" lrx="1571" lry="2684"><graphic url="https://api.digitale-sammlungen.de/iiif/image/v2/bsb11005578_00073/full/full/0/default.jpg" mimeType="image/jpeg"/><zone xml:id="f0073-b1" type="block" ulx="213" uly="221" lrx="622" lry="264"/><zone xml:id="f0073-b2" type="block" ulx="55" uly="296" lrx="1380" lry="496"/><zone xml:id="f0073-b3" type="block" ulx="47" uly="511" lrx="1399" lry="1324"/><zone xml:id="f0073-b4" type="block" ulx="52" uly="1325" lrx="1397" lry="1710"/><zone xml:id="f0073-b5" type="block" ulx="19" uly="1734" lrx="1499" lry="2371"/><zone xml:id="f0073-l1" type="line" n="1" ulx="213" uly="221" lrx="622" lry="264"/><zone xml:id="f0073-l2" type="line" n="2" ulx="490" uly="297" lrx="820" lry="340"/><zone xml:id="f0073-l3" type="line" n="3" ulx="493" uly="341" lrx="623" lry="384"/><zone xml:id="f0073-l4" type="line" n="4" ulx="836" uly="342" lrx="996" lry="384"/><zone xml:id="f0073-l5" type="line" n="5" ulx="55" uly="410" lrx="816" lry="453"/><zone xml:id="f0073-l6" type="line" n="6" ulx="58" uly="453" lrx="640" lry="496"/><zone xml:id="f0073-l7" type="line" n="7" ulx="675" uly="453" lrx="1153" lry="496"/><zone xml:id="f0073-l8" type="line" n="8" ulx="135" uly="511" lrx="1393" lry="554"/><zone xml:id="f0073-l9" type="line" n="9" ulx="49" uly="553" lrx="1393" lry="596"/><zone xml:id="f0073-l10" type="line" n="10" ulx="47" uly="596" lrx="1394" lry="639"/><zone xml:id="f0073-l11" type="line" n="11" ulx="49" uly="639" lrx="1397" lry="682"/><zone xml:id="f0073-l12" type="line" n="12" ulx="50" uly="682" lrx="1397" lry="725"/><zone xml:id="f0073-l13" type="line" n="13" ulx="49" uly="723" lrx="1397" lry="766"/><zone xml:id="f0073-l14" type="line" n="14" ulx="49" uly="766" lrx="1396" lry="809"/><zone xml:id="f0073-l15" type="line" n="15" ulx="49" uly="811" lrx="1397" lry="854"/><zone xml:id="f0073-l16" type="line" n="16" ulx="49" uly="853" lrx="1396" lry="896"/><zone xml:id="f0073-l17" type="line" n="17" ulx="52" uly="893" lrx="1397" lry="936"/><zone xml:id="f0073-l18" type="line" n="18" ulx="50" uly="938" lrx="1399" lry="981"/><zone xml:id="f0073-l19" type="line" n="19" ulx="52" uly="985" lrx="1399" lry="1023"/><zone xml:id="f0073-l20" type="line" n="20" ulx="50" uly="1023" lrx="1397" lry="1066"/><zone xml:id="f0073-l21" type="line" n="21" ulx="50" uly="1066" lrx="1397" lry="1109"/><zone xml:id="f0073-l22" type="line" n="22" ulx="50" uly="1109" lrx="1397" lry="1152"/><zone xml:id="f0073-l23" type="line" n="23" ulx="50" uly="1151" lrx="1399" lry="1194"/><zone xml:id="f0073-l24" type="line" n="24" ulx="52" uly="1197" lrx="1396" lry="1238"/><zone xml:id="f0073-l25" type="line" n="25" ulx="52" uly="1239" lrx="1394" lry="1281"/><zone xml:id="f0073-l26" type="line" n="26" ulx="52" uly="1281" lrx="1396" lry="1324"/><zone xml:id="f0073-l27" type="line" n="27" ulx="143" uly="1325" lrx="1396" lry="1368"/><zone xml:id="f0073-l28" type="line" n="28" ulx="52" uly="1365" lrx="1396" lry="1408"/><zone xml:id="f0073-l29" type="line" n="29" ulx="53" uly="1409" lrx="1397" lry="1451"/><zone xml:id="f0073-l30" type="line" n="30" ulx="53" uly="1450" lrx="1396" lry="1493"/><zone xml:id="f0073-l31" type="line" n="31" ulx="53" uly="1494" lrx="1397" lry="1537"/><zone xml:id="f0073-l32" type="line" n="32" ulx="55" uly="1540" lrx="1396" lry="1581"/><zone xml:id="f0073-l33" type="line" n="33" ulx="52" uly="1580" lrx="1397" lry="1623"/><zone xml:id="f0073-l34" type="line" n="34" ulx="53" uly="1622" lrx="1397" lry="1665"/><zone xml:id="f0073-l35" type="line" n="35" ulx="53" uly="1671" lrx="304" lry="1710"/><zone xml:id="f0073-l36" type="line" n="36" ulx="20" uly="1755" lrx="167" lry="1798"/><zone xml:id="f0073-l37" type="line" n="37" ulx="270" uly="1779" lrx="480" lry="1822"/><zone xml:id="f0073-l38" type="line" n="38" ulx="513" uly="1847" lrx="704" lry="1890"/><zone xml:id="f0073-l39" type="line" n="39" ulx="859" uly="1847" lrx="1411" lry="1890"/><zone xml:id="f0073-l40" type="line" n="40" ulx="259" uly="1848" lrx="477" lry="1890"/><zone xml:id="f0073-l41" type="line" n="41" ulx="259" uly="1884" lrx="480" lry="1924"/><zone xml:id="f0073-l42" type="line" n="42" ulx="231" uly="1917" lrx="848" lry="1960"/><zone xml:id="f0073-l43" type="line" n="43" ulx="47" uly="1956" lrx="204" lry="1994"/><zone xml:id="f0073-l44" type="line" n="44" ulx="1238" uly="2023" lrx="1479" lry="2061"/><zone xml:id="f0073-l45" type="line" n="45" ulx="739" uly="2062" lrx="1118" lry="2096"/><zone xml:id="f0073-l46" type="line" n="46" ulx="959" uly="2089" lrx="1409" lry="2129"/><zone xml:id="f0073-l47" type="line" n="47" ulx="735" uly="2123" lrx="1123" lry="2166"/><zone xml:id="f0073-l48" type="line" n="48" ulx="845" uly="2163" lrx="1033" lry="2197"/><zone xml:id="f0073-l49" type="line" n="49" ulx="845" uly="2190" lrx="1497" lry="2233"/><zone xml:id="f0073-l50" type="line" n="50" ulx="863" uly="2224" lrx="1409" lry="2267"/><zone xml:id="f0073-l51" type="line" n="51" ulx="1166" uly="2290" lrx="1406" lry="2333"/><zone xml:id="f0073-l52" type="line" n="52" ulx="35" uly="2327" lrx="214" lry="2368"/></surface></facsimile>
<text><body><div type="page" n="61"><pb n="61" facs="#f0073"/>
<fw type="header" place="top">7. Klima.</fw>
<p xml:id="p61-b1"><lb n="1" facs="#f0073-l1"/>In <placeName ref="#place-gera">Gera</placeName> zeigte sich bei</p>
<table xml:id="p61-b2" facs="#f0073-b2" rows="3" cols="6"><row role="label"><cell role="label"></cell><cell role="label">Blattansatz.</cell><cell role="label">Blüthenansatz.</cell><cell role="label">volle Blüthe.</cell><cell role="label">erste Frucht.</cell><cell role="label">Entblätterung.</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-rosskastanie">Roßkastanie</name></cell><cell>20./4.</cell><cell>22./5.</cell><cell>5./6.</cell><cell>7./10.</cell><cell>29./10.</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-birne">Birnbaum</name></cell><cell>22./4.</cell><cell>9./5.</cell><cell>15./5.</cell><cell>29./8.</cell><cell>19./10.</cell></row></table>
<p xml:id="p61-b3"><lb n="8" facs="#f0073-l8"/>Nimmt man nach <persName ref="#person-schuebler">Schübler</persName> auf 1000' Bodenerhöhung 8 Tage Ver<lb n="9" break="no" facs="#f0073-l9"/>zögerung und umgekehrt auf 1000' Bodenerniedrigung 8 Tage früheres Ein<lb n="10" break="no" facs="#f0073-l10"/>treten der Vegetation an, so lassen sich leicht und einfach die Vegetationsver<lb n="11" break="no" facs="#f0073-l11"/>hältnisse von <placeName ref="#place-gera">Gera</placeName> und <placeName ref="#place-hohenleuben">Hohenleuben</placeName> bis auf die Entblätterung, die in der <lb n="12" facs="#f0073-l12"/>Höhe früher eintritt als in der Tiefe, verhältnismäßig auf die höheren und <lb n="13" facs="#f0073-l13"/>die niederen Stufen des Landes übertragen. Indeß dieser Maßstab ist für das <lb n="14" facs="#f0073-l14"/><placeName ref="#place-reussenland">Land Reuß</placeName> nicht zutreffend, indem häufig schon mit 500', ja sogar mit noch <lb n="15" facs="#f0073-l15"/>geringerer Bodenerhebung ein achttägiger Unterschied, besonders bei der Reife <lb n="16" facs="#f0073-l16"/>und Ernte der Feldgewächse erfolgt. So kommen im Unterlande auf den <lb n="17" facs="#f0073-l17"/>Seitenwulsten die Gewächse zur Blüthe und Reife um 8—12 Tage später als <lb n="18" facs="#f0073-l18"/>im <name type="nature" ref="#nature-elsterthal">Elsterthal</name>, obschon der Unterschied in der Meereshöhe dieser Striche nicht <lb n="19" facs="#f0073-l19"/>500' erreicht. Noch auffälliger zeigt sich dies im Oberlande, wo unter Andern <lb n="20" facs="#f0073-l20"/><placeName ref="#place-raila">Raila</placeName> seine Ernte acht Tage früher hat als <placeName ref="#place-zollgruen">Zollgrün</placeName> und wiederum dieser <lb n="21" facs="#f0073-l21"/>Ort acht Tage eher als <placeName ref="#place-tanna">Tanna</placeName> und <placeName ref="#place-mielesdorf">Mielesdorf</placeName> und doch liegt <placeName ref="#place-raila">Raila</placeName> nur gegen <lb n="22" facs="#f0073-l22"/>200' tiefer als <placeName ref="#place-zollgruen">Zollgrün</placeName> und dieses sogar nur 100' Fuß tiefer als <placeName ref="#place-tanna">Tanna</placeName>. Hier <lb n="23" facs="#f0073-l23"/>übt die Beschaffenheit, Stellung und Neigung, die mehr oder minder gebuchtete <lb n="24" facs="#f0073-l24"/>Lage und die größere oder geringere Feuchtigkeit des Bodens einen großen Ein<lb n="25" break="no" facs="#f0073-l25"/>fluß auf die Temperatur und dadurch auf die Pflanzenwelt aus. Ähnliche Verhält<lb n="26" break="no" facs="#f0073-l26"/>nisse wie zwischen <placeName ref="#place-raila">Raila</placeName>, <placeName ref="#place-zollgruen">Zollgrün</placeName> und <placeName ref="#place-tanna">Tanna</placeName> finden sich allüberall im Oberlande.</p>
<p xml:id="p61-b4"><lb n="27" facs="#f0073-l27"/>Über Ankunft und Abzug der <name type="organism" ref="#organism-zugvogel">Wandervögel</name> hat nur <placeName ref="#place-gera">Gera</placeName> durch <persName ref="#person-ludwig-mueller">Ludwig <lb n="28" facs="#f0073-l28"/>Müller</persName> von 1859—1864 genaue Beobachtungen erhalten, aus denen hervor<lb n="29" break="no" facs="#f0073-l29"/>geht, daß die Periode der Ankunft von dem letzten Drittel des Januar bis <lb n="30" facs="#f0073-l30"/>Mitte Juni und die des Wegzuges vom Beginn des August bis Mitte No<lb n="31" break="no" facs="#f0073-l31"/>vember reicht, daß somit jene im Allgemeinen mit dem Beleben, diese mit dem <lb n="32" facs="#f0073-l32"/>Absterben der Natur zusammenfällt und daß im Ganzen je später die Ankunft, <lb n="33" facs="#f0073-l33"/>desto früher der Wegzug erfolgt. Von den beobachteten <name type="organism" ref="#organism-zugvogel">Zugvögeln</name> sind nur <lb n="34" facs="#f0073-l34"/>diejenigen, bei denen Ankunft und Abzug angegeben ist, in die folgende Tabelle <lb n="35" facs="#f0073-l35"/>aufgenommen.</p>
<table xml:id="p61-b5" facs="#f0073-b5" rows="16" cols="13"><row><cell><name type="organism" ref="#organism-zugvogel">Zugvögel</name>.</cell><cell>1859.</cell><cell></cell><cell>1860.</cell><cell></cell><cell>1861.</cell><cell></cell><cell>1862.</cell><cell></cell><cell>1863.</cell><cell></cell><cell>1864.</cell><cell></cell></row><row><cell></cell><cell>Ank.</cell><cell>Abz.</cell><cell>Ank.</cell><cell>Abz.</cell><cell>Ank.</cell><cell>Abz.</cell><cell>Ank.</cell><cell>Abz.</cell><cell>Ank.</cell><cell>Abz.</cell><cell>Ank.</cell><cell>Abz.</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-feldlerche">Lerche</name></cell><cell>15./2.</cell><cell>10./11</cell><cell>1./3.</cell><cell>30./10.</cell><cell>7./2.</cell><cell>1./11.</cell><cell>7./2.</cell><cell>16./11.</cell><cell>29./1.</cell><cell>20./10.</cell><cell>20./1.</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-bachstelze">Bachstelze</name></cell><cell>15./3.</cell><cell>12./10.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>4./3.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-hausschwalbe">Hausschwalbe</name></cell><cell>21.-26./4.</cell><cell>4./10.</cell><cell>8.-10./4.</cell><cell>15./10.</cell><cell>12.-15./4.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-schwarzkoepfige-grasmuecke">Schwarzk. Grasmücke</name></cell><cell>3./5.</cell><cell>26./9.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>19./8.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-turmschwalbe">Turmschwalbe</name></cell><cell>4./5.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>2.-9./5.</cell><cell>12./8.</cell><cell>26./4.</cell><cell>5./8.</cell><cell>3./5.</cell><cell>7./8.</cell><cell>26./4.</cell><cell>3./8.</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-pirol">Pirol</name></cell><cell>1./6.</cell><cell>—</cell><cell>12./5.</cell><cell>—</cell><cell>11./5.</cell><cell>16./8.</cell><cell>25./4.</cell><cell>16./8.</cell><cell>5./5.</cell><cell>15./8.</cell><cell>4./5.</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-kukuk">Kukuk</name></cell><cell>16./4.</cell><cell>—</cell><cell>5./5.</cell><cell>—</cell><cell>1./5.</cell><cell>13./8.</cell><cell>1./4.</cell><cell>20./8.</cell><cell>27./4.</cell><cell>19./8.</cell><cell>27./4.</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-mehlschwalbe">Mehlschwalbe</name></cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>4./5.</cell><cell>—</cell><cell>13./5.</cell><cell>15./9.</cell><cell>29./4.</cell><cell>15./9.</cell><cell>3./5.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-ringeltaube">Ringeltaube</name></cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>18./9.</cell><cell>13./3.</cell><cell>—</cell><cell>7./3.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-rauchschwalbe">Rauchschwalbe</name></cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>29./9.</cell><cell>11./4.</cell><cell>20./9.</cell><cell>11./4.</cell><cell>19./8.</cell><cell>12./4.</cell><cell>1./10.</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-hausrothschwanz">Hausrothschwanz</name></cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>24./3.</cell><cell>—</cell><cell>25./3.</cell><cell>8./10.</cell><cell>13./3.</cell><cell>6./10.</cell><cell>24./3.</cell><cell>11./10.</cell><cell>19./3.</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-staar">Staar</name></cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>9./10.</cell><cell>17./2.</cell><cell>—</cell><cell>2./2.</cell><cell>—</cell><cell>30./1.</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-waldschnepfe">Waldschnepfe</name></cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>3./4.</cell><cell>—</cell><cell>12./3.</cell><cell>9./10.</cell><cell>16./3.</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>28./10.</cell><cell>11./3.</cell><cell>—</cell></row><row><cell><name type="organism" ref="#organism-bachstelze">Weiße Bachstelze</name></cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>—</cell><cell>4./3.</cell><cell>28./10.</cell><cell>26./2.</cell><cell>15./10.</cell><cell>5./3.</cell><cell>13./10.</cell><cell>5./3.</cell><cell>3./10.</cell></row></table>
</div></body></text>
<standOff>
<listPlace>
<place xml:id="place-gera"><placeName>Gera</placeName><desc>Stadt</desc><location><geo>50.88029 12.08187</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2921232</idno><idno type="Wikidata">https://www.wikidata.org/entity/Q3750</idno></place>
<place xml:id="place-hohenleuben"><placeName>Hohenleuben</placeName><desc>Marktflecken</desc><location><geo>50.71128 12.05427</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2901634</idno><idno type="Wikidata">https://www.wikidata.org/entity/Q526430</idno></place>
<place xml:id="place-mielesdorf"><placeName>Mielesdorf</placeName><desc>Dorf</desc><location><geo>50.52939 11.86443</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2871217</idno></place>
<place xml:id="place-raila"><placeName>Raila</placeName><desc>Dorf</desc><location><geo>50.51814 11.79251</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2850828</idno></place>
<place xml:id="place-reussenland"><placeName>Reußenland</placeName><desc>Land</desc></place>
<place xml:id="place-tanna"><placeName>Tanna</placeName><desc>Stadt</desc><location><geo>50.4946 11.85725</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2824227</idno><idno type="Wikidata">https://www.wikidata.org/entity/Q706897</idno></place>
<place xml:id="place-zollgruen"><placeName>Zollgrün</placeName><desc>Dorf</desc><location><geo>50.51418 11.83017</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2803932</idno></place>
<place xml:id="nature-elsterthal" type="nature"><placeName>Elsterthal</placeName><placeName type="modern">Elstertal</placeName><desc>Tal</desc><location><geo>50.85 12.08333</geo></location><idno type="GeoNames">https://www.geonames.org/2930683</idno></place>
</listPlace>
<listPerson>
<person xml:id="person-ludwig-mueller"><persName>Ludwig Müller</persName><note>Beobachtungen der Zugvögel in Gera 1859–1864</note></person>
<person xml:id="person-schuebler"><persName>Schübler</persName><note>Verfasser von Höhen-/Vegetationsangaben (S. 61)</note></person>
</listPerson>
<listObject type="organism">
<object xml:id="organism-bachstelze"><objectIdentifier><objectName>Bachstelze</objectName><objectName type="scientific">Motacilla alba</objectName><objectName xml:lang="en">white wagtail</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/9687165</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-birne"><objectIdentifier><objectName>Birne</objectName><objectName type="scientific">Pyrus communis</objectName><objectName xml:lang="en">pear</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/5362573</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-feldlerche"><objectIdentifier><objectName>Feldlerche</objectName><objectName type="scientific">Alauda arvensis</objectName><objectName xml:lang="en">skylark</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/8077224</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-hausrothschwanz"><objectIdentifier><objectName>Hausrothschwanz</objectName><objectName type="scientific">Phoenicurus ochruros</objectName><objectName xml:lang="en">black redstart</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/5739315</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-hausschwalbe"><objectIdentifier><objectName>Hausschwalbe</objectName><objectName type="scientific">Hirundinidae</objectName><objectName xml:lang="en">house martin / swallow</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/5248</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-kukuk"><objectIdentifier><objectName>Kukuk</objectName><objectName type="scientific">Cuculus canorus</objectName><objectName xml:lang="en">cuckoo</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/5231918</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-mehlschwalbe"><objectIdentifier><objectName>Mehlschwalbe</objectName><objectName type="scientific">Delichon urbicum</objectName><objectName xml:lang="en">house martin</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/2489214</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-pirol"><objectIdentifier><objectName>Pirol</objectName><objectName type="scientific">Oriolus oriolus</objectName><objectName xml:lang="en">golden oriole</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/2488949</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-rauchschwalbe"><objectIdentifier><objectName>Rauchschwalbe</objectName><objectName type="scientific">Hirundo rustica</objectName><objectName xml:lang="en">barn swallow</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/9515886</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-ringeltaube"><objectIdentifier><objectName>Ringeltaube</objectName><objectName type="scientific">Columba palumbus</objectName><objectName xml:lang="en">common wood pigeon</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/2495455</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-rosskastanie"><objectIdentifier><objectName>Roßkastanie</objectName><objectName type="scientific">Aesculus hippocastanum</objectName><objectName xml:lang="en">horse chestnut</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/3189815</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-schwarzkoepfige-grasmuecke"><objectIdentifier><objectName>Schwarzköpfige Grasmücke</objectName><objectName type="scientific">Sylvia atricapilla</objectName><objectName xml:lang="en">blackcap</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/2492956</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-staar"><objectIdentifier><objectName>Staar</objectName><objectName type="scientific">Sturnus vulgaris</objectName><objectName xml:lang="en">starling</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/9809229</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-turmschwalbe"><objectIdentifier><objectName>Turmschwalbe</objectName><objectName type="scientific">Apus apus</objectName><objectName xml:lang="en">common swift</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/5228676</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-waldschnepfe"><objectIdentifier><objectName>Waldschnepfe</objectName><objectName type="scientific">Scolopax rusticola</objectName><objectName xml:lang="en">woodcock</objectName><idno type="GBIF">https://www.gbif.org/species/2481700</idno></objectIdentifier></object>
<object xml:id="organism-zugvogel"><objectIdentifier><objectName>Zugvogel</objectName><objectName xml:lang="en">migratory bird</objectName></objectIdentifier></object>
</listObject>
</standOff>
</TEI>
